“We are lucky to have you here”

Dette var konklusjonen vår etter en dag med Dr. Donna Pasternak.

Tirsdag 7. februar hadde alle 9. klassene to-timers besøk av Dr. Pasternak fra Universitetet i Wiscounsin. Hun reiser rundt på norske ungdomsskoler og videregående skoler og har undervisningstimer med elever og holder lærerkurs for engelsklærere. Hun har reist fra nord til sør, og kom fra Svalbard før hun kom til Kragerø.

Hun er en Fulbright roving scholar-dvs. at hun reiser (roving) rundt på et Fulbright- ”stipend” (Opprettet av en ”rik” amerikaner- Fulbright). Målet hennes er å gi norske elever mulighet til å bruke det engelske språket i kulturelle sammenhenger.

I dialog med elevene snakket hun om hvor vi møter engelsk-språket hver dag, hva er en typisk amerikaner, hva er en typisk nordmann, stereotype oppfatninger og hva som former disse. Donna holdt 9.klassingene våre i ånde i to skoletimer, og alle elevene mente det samme- ”We were lucky to have you here”

”Hva jeg syns….” av Helena i 9C

Læreren min Gunvor kom bort til meg og sa: ”Helena kan ikke du skrive en liten tekst om hva du syntes om de to timene med Dr Donna Paternak?”

Jeg spurte selvfølgelig hvorfor hun valgte akkurat meg og hun svarte: ”Jo, det så ut som du storkoste deg i de timene!”

Det kan godt hende jeg gjorde det, jeg ville ikke ha brukt ordet ”storkoste.”

Jeg digga den delen der Donna snakka om bilene. Jeg tror hun nevnte Porsche over 5 ganger, men hun nevnte også Ferrari, Lexus og Hummer. Litt seinere sa hun søtt:”Jeg kjærer en Honda Civic.”

Noe av det morsomste var også når hun prøvde å si de norske stedsnavnene: Kristiansand, Stavanger, Kragerø, Bodø….

Det sleit hun litt med, men det var bare morsomt for oss som hørte på….

Det var jo en masse som var morsomt, men ikke alt var like moro, som f.eks de diktene som hun delte ut. Vi skulle høre og lese et dikt, så lese det sammen med henne, streke under ordene vi ikke forsto og så gikk hun rundt og skrev opp de ordene som var merka av. Deretter fortalte hun oss hva de betydde. Som jeg sa, ikke så veldig moro, men lærerikt.

Det er mye jeg kunne ha skrivd her, som Donna gjorde og sa, men som jeg ikke husker akkurat nå. Når det gjelder hukommelsen min er jeg nemlig ikke på topp. Men jeg skulle jo egentlig si hva jeg syns, om den dagen.

Men det kommer nå: For å avslutte denne teksten skal jeg si med to ord hva jeg syns om disse to timer!

Takk til Dr. Donna Pasternak

Donna i dialog med elevene: Where do you meet English every day?

Grupper i 9C prøver å liste opp svar på Donnas spørsmål

Hmm- What is a typical American ?

Donna is trying to say “Bodø” and “Kragerø”